Dagbok

Stedet vi skulle jakte på i dag, første jaktdagen i Norge var i helt nytt terreng på vestsiden av glomma i egen bygd Åsnes. For å redusere muligheten for å støte på rovdyr, har jeg etter 25 år på østsiden av glomma, nå flyttet base.Stedet for morgenøkten ble heller ikke helt tilfeldig. Etter å ha studert kartet foregående kveld, var på en måte dette spikret. "PERFEKT" - kunne på en måte ikke ha funnet en bedre plass å starte jakta på.
Vi gikk ut fra Perfekt kl 07:30, oghadde flott terreng foran oss. Myr, granlier med rådaler, blåbærlyng avbrutt av enkelte gamle gressgrodde hogstflater, samt "furuskaller" med røyslyng preget biotopen de neste fire timene.
Selma jobber godt, og fortsetter med sitt normale søk på 80-150 meter i bredde. Dette synes jeg er meget behagelig på skog, og gjør det "lett" å jakte i samarbeid. Vi går en times tid, før jeg fører det braser i vinger, og konstanterer fort at vi har med orrfugl å gjøre. Springer fort frem, og ser Selma utreder en myr 100 meter lengre fremme. Har en mistanke om litt ettergang på denne støkksituasjonen som dukket opp fra utgangen til ett medvindssøk. Blåser henne ned i sitt, og tusler ned å får kontroll over situasjonen. Tar en 15-20 minutter over en kaffekopp, men Selma får roet seg ned, og forhåpentligvis tenkt litt over hvorfor sitte her!!!
Setter kursen vestover og går i lett sidevind. Klatrer meg oppover en bratt skrent. Når jeg så kommer opp på toppen, tar jeg ett overblikk over en liten hogstflate. Hva er den gule stripa i kanten av grantetta der borte?. PIPP. "Selma har stand" varsler Garmin Astro 220en. Dæggern, det er toppen av dekkenet som lyser der borte. Sakte går jeg rundt, for å komme inn bak henne, og pulsen stiger betraktelig. For en stilfull stand, der hun nærmest ligger i vater 5cm over lyngen med høyre frambein løftet. Når jeg nærmer meg, kikker hun kort bort til meg, og jeg nærmest kan høre hun si "Fort deg a fattern. Her er det masse fugl. Nå bommer du ikke altså". Ett par meter bak henne og......JAhh. 6-7 orrfugler tar til vingene. SIIIITTT...... PANG..... DUNK. Selma sitter igjen 5 meter foran meg, og ser fornøyd at hennes først orrhane har gått i bakken med ett dunk. Yeaaaah, for en deilig følelse. At det var flere fugler i lufta, ble på en måte ikke med inn i tankene når denne falt.
Rask tar jeg meg frem til bikkja, og kopler henne. Henter orrhanen, og velter ned i lyngen med Selma i fanget. "PERFEKT" heter det her, og plassen lever opp til sitt navn i dag. Nå spiser vi og koser oss en times tid, før vi transporterer oss tilbake til bilen i bånd. Ingen eventuell støkksistuasjon med ettergang skal få ødelegge denne opplevelsen for oss. Nå skal alt være gøy resten av dagen.
En orrhane i seg selv er ingen stor opplevelse, men som første fugl for hunden kunne på en måte en dompapp blitt til en tiur. Detter er gøy altså.
Vi kommer oss omsider hjem og tar med orrhanen inn i luftegården til Sanne. Dette går fint, men Selma gir klar beskjed om at denne fuglen er min mens hun bærer den bort i ett hjørne og legger seg ned med hode oppå hanan. :-D

Huset på vårt nye lille småbruk begynner å nærme seg ferdigstillelse, og jeg vet om ett par stykker i tillegg til oss to-beinte som gleder seg uhemmet til å flytte og å få 70.000m2 å boltre seg på der det etterhvert vil finnes rikelig med fugl:-D.

Fikk forøvrig to fuglearbeid med Selma der i dag, riktignok på to ringduer men pytt,pytt.
Selma er komplett rolig nå, og begynner å få en god trygghet i stand. Ikke engang at Sanne foretok en uhemmet ettergang foran nesa hennes, vippet henne av pinnen. Selma satt like godt med rompa i bakken.......JOHOOOOOO:-D

Da var praktisk og teoretisk eksamen gjennomført, og dermed var instruktør-utdannelse fase 1, i boks.
En stor takk til Åge for gjennomføringen av kurset.

....ett 13 års gledelig kameratskap tok i dag slutt.
Åkrebärrets Teemo gav seg hen til de evige jaktmarker i kveld.
Ett eventyr av jaktopplevelser og sosiale gleder ble her avsluttet da kroppens indre funskjoner ikke lengre ville mer.
Min far som har hatt oppfølging og hùset Teemo, tok ikke lett på denne oppgaven, men desverre er dette en av de mest dramatiske ansvarsoppgavene som følger med hundehold.
Minnene etter Teemo er såååå mange, og vi kommer til å leve mange år på de opplevelsene han gjennom sine 13 år har gitt oss. Størst av alt er vel tidenes jaktprøveresultat han presterte med 394 av 400 mulig poeng på NM Harehund i Snåsa 2003 da han ble Norgesmester.
R.I.P

I dag har Sanne hatt sitt første selvstendige fuglearbeid, men dagen startet på en merkelig måte. Først mistet jeg GPS`en og måtte lete en time for å finne denne. Slett ikke lett i myk grønnmose.
På ettermiddagslippet, gikk vi 50 meter fra bilen, da jeg til min store begeistring ser  Sanne stå fjellstøtt i stand. Det som fikk meg til å undre, og kneppet lina til halsbåndet var at alt håret på halen sto rett opp. Jjjhaaaaaaa, og på komandoen bykser hun frem..........en hare, og gjett om jeg var glad for at lina satt koplet til. Uten line er jeg redd dette kunne ha gått langt :-).
Gir ett bestemt nei, og går rett derfra og på andre siden av veien. Slipper etter ca tjue minutter slik at hukommelsen har vasket bort haren og det går ikke lenge før jeg ser at hun markerer godt, med hodet høyt i motvind. Blåser en god del og  hun sliter litt med å bedømme hvor vitringen kommer fra. Går en stund før hun løser opp og gjør ett slag rundt en hogstflate. Jeg står og overvåker når jeg ser henne kommer inn i medvind. Ca 80 meter fra meg gjør hun en 90 graders vending og stopper opp. Idet hun tar en kort stand har hun kommet så tett opp i to tiurer at disse letter og kommer rett mot meg.(fem meter) Til alt hell har jeg ikke patroner i hagla, og slipper fristelsen for å skyte i støkksituasjon. Kommanderer istedet sitt og tar beina fatt mot hunden og setet. Hun rekker nå kun å få ti meter ettergang før hun sitter. Vi utreder litt, og jeg støkker en røy som satt i ei furu.
Trekker så etter en stund noen hundre meter lengre bort og i retning der tiurene fløy. Plutselig piper det i GPS`en med" Sanne har stand". Dette skjer fra tid til annen dersom hunden står lenge stille, men jeg løper over en bakketopp, og der står hun strak i stand ca tjue meter foran meg. Jeg skynner med opp, gir reiskommando, og opp går to orrhaner på ti meter. SITT.....PANG....BOM. Hagle med to avtrekkere er noe dritt. Skulle selvsagt å truffet på første, men dengang ei.
Jeg faller så ned på en stubbe, med bikkja i armene. Dette var en herlig opplevelse, og tross alt var bommen mest ergelig for meg. Rosen som "falt" over hodet på hunden etter denne situasjonen, gav nok hunden like stor premiering som om fuglen hadde falt.
En perfekt avslutning på en GOD dag. Nå gikk vi selvsagt rett i bilen i line, slik at dette ble dagens avslutning.
Nå har jeg endelig fått begge frøken Åens til å ta selvstendig stand, og er godt på vei med ROIS. (men absolutt ikke ferdig) For meg som førstegangs fuglejeger, og med to 13 måneder gamle hunder, er dette rett og slett over alle mine forventninger.
Nå håper jeg å komme til Malung på rapphønstrening på torsdag, og få kjørt noen gode situasjoner før elgjakta gir jentene en naturlig pause.

I kveld har vi brukt noen timer med trening hos Åge og Marit. Så koselige folk skal en lete lenge etter...
En perfekt atmosfære for å kjøre noen korte intervaller på due i støkkmaskin.
Jaktlysten er så til de grader på plass, så nå gjelder det å la de få kose seg med dette, samtidig som vi får temmet de til RIOS sakte men sikkert.
Utrolig fin trening, men her bør en være forsiktig med mengden for det "koker" fort over. To runder hver, og så avsluttet vi. GØYYY

Vi trimmer dressuren om dagen, for å være så godt forberedt som mulig til due og rapphønstrening i Sverige 16.17. og 18 Juli.
Sammen med blandt annet Åge O. drar vi da til Mangskog for å påbegynne fuglekontakt og da under kontrollerte former. Nå får vi se om tidligere "berøringer" av fugl og fjær har innvirket positivt eller negativt på hundene. Har jo sett at det fort koker over i hodet i de tilfeller vi har hatt nærkontakt med skogsfugl, men ikke sikkert dette er negativt.
Kommer tilbake med info etter denne helgen.

Etter dette er neste programpost utover apportkurset, utstilling på De nordiske Jakt og fiskedagene, med påfølgende skogsfugltrening og topptreff.
Mange høydepunkter utover sommeren og høsten.

Var på kurs på onsdag, og "hold" begynte da å sitte ganske bra. Trente tre timer i går ettermiddag, med korte intervaller og mange pauser. Fortsatte i dag, og har nok hatt tidenes bratteste læringskurve i kveld. Fra å igår måtte slite for å få de til å reise seg med "bukken" i munnen uten slipp, til nå å springe rundt på plenen 100 meter både løse og i bånd uten å slippe. Holder nå helt til sitt og "takk" blir forelagt, så og si uten unntak. To stolte eiere her nå, og plutselig har hundene begynt å synes at dette er morsomt.......Da er vel alle fornøyd da:-)
 Neste element nå blir å dra til skogs å få de til å holde mens de springer i skogen over "stokk og stein". Dette SKAL sitte skikkelig før vi begynner med gripefasen!! Motivasjonen kommer med myyyyye ros, og en godbit i ny og ne.

Nå holdes apportbokken leeeenge, og da er tiden inne for å holde i alle mulige omgivelser. Begge holder fra "sitten" til å reise seg, men det er litt verre når de skal gå og holde. Har vært litt slappe med treningen på dette de siste tre- fire dagene, så nå er det eier som må skjerpe seg. Nytt kurs i morgen, og nye tips fra Eva vil nok sørge for videre fremgang.

Sanne og Selma hadde igår(28.april) første "skoledag". Første kursdag av i alt 10 dager(10 uker) hos Eva Kragenes på Stange. Vi er nok noe unge til selve hensikten med kurset som i utgangspunktet er apport, men rastløsheten til mor og far etter å komme igang med noe konstruktivt gjør at vi er med å trener i all hovedsak dressur. Dersom vi ser en stor progresjon i dette, vil vi nok etterhvert begynne apport-trening. Iallefall "holde" og "bære".
I går gikk tiden med til linetrening, samt terping på sitt og bli sittende. Lærevillige, til tross for at de fortsatt er litt i opposisjon. Nå fortsetter treningen hjemme med korte intervaller flere ganger daglig.